Så langt i boka har jeg fått et godt inntrykk av hovedpersonen Lou Clark. Hun blir stadig dratt ned av Will men gir aldri opp. Rollen hun har fått i livet hans virker veldig viktig for henne og hun er fast bestemt på at hun skal klare det. Helt til hun kommer i en krangel med søstera si. Søstera skulle hjelpe henne med å finne på ting Lou kan gjøre når hun er sammen med Will, i og med at han er lam er disse tingene begrenset. Lou har løst å ta han med ut på reiser og gjøre morsomme ting noe Will ikke ser ut til å sette pris på. Han vil helst bare sitte inne, der ingen kan se han. Siden søsteren til Lou var den eneste personen som var opptatt av at hun ikke skulle gi opp ikke bryr seg lengre vet hun ikke lengre hva hun skal gjøre. Man merker at hun begynner å bli sliten, sliten av å prøve så hardt på all ting. Will fra sin side synes ikke han gjør noe galt for han vil jo bare sitte inne. Han har ikke spurt etter å dra på reiser, se fotballkamper eller begynne å gjøre noe.
Jeg som leser begynner å skjønne hvordan dette kommer til å ende. Helt i begynnelsen snakket de nesten ikke, nå er de bedre kjent med hverandre og snakker mer. Lou har begynt å si imot han når han selv vil bestemme noe som får han til å tenke. Han har vært vant til å få det som han vil helt siden ulykken, men nå er det slutt på det. De snakker mer og mer og liker hverandre mer og mer. Jeg har fortsatt mye igjen av boka men føler nå at jeg har kommet skikkelig inn i boka.
